Hvorfor effektive altruister bør bry seg om dyr

Samskrevet av medlemmer i EA NTNU
Dette er en introduksjonsartikkel for folk som vil lære mer om effektiv altruisme. "Effektiv altruisme handler om å svare på ett enkelt spørsmål: hvordan kan vi bruke ressursene våre til å hjelpe andre mest mulig?" Denne artikkelen forklarer hvorfor det er så viktig å tenke på dyrs velferd når man skal velge hvor man vil donere, hvilken karriere man går for og når man tar andre beslutninger fra et effektivt altruistisk perspektiv. Hovedforfatteren av denne posten er Jacy Reese med veldig hjelpsom tilbakemelding fra Jacob Funnell, Larissa Rowe, Eddie Dugal, Caspar Österheld, Hussein Al-Kaf, Kelly Witwicki Faddegon, Oliver Austin, Harrison Nathan, Eric Day, Robin Raven, James Snowden, Daniel Dorado, Kieran Greig, Oscar Horta og Sanjay Joshi. Idéene uttrykt i denne artikkelen kommer fra en rekke kilder, blant annet personer som ikke er nevnt over. Merk at synspunktene i denne artikkelen ikke nødvendigvis representerer synspunktene til disse personene eller deres arbeidsgivere.

Gjennom hele menneskehetens historie har noen folk neglisjert dyrs lidelser, helt frem til å antyde at disse dyrene helt mangler muligheten til å føle glede og lidelse. Noen har sett på dyr som naturlig "laverestående" enn mennesker i den guddommelige "naturens stige" — at deres behov og preferanser rett og slett har lavere prioritet enn de til "høyere" skapninger. Én filosof i det 17. århundre, René Descartes, illustrerte nådeløst sitt syn ved å obdusere sin kones hund levende. Han brukte dette eksperimentet som evidens for hans tro fordi han ikke kunne finne noen sjel i det stakkars dyrets kropp.

I Er Vi Smarte Nok til å Vite Hvor Smarte Dyr Er? (2016) funderer den berømte primatologen Frans de Waal over spørsmålet om hvordan menneskene hele tiden har undervurdert de kognitive evnene til dyr, og forklarer at vi endelig begynner å godta at dyr har rike mentale liv lik våre egne. Faktisk sier 81% av undersøkte amerikanske husholdninger at de "tror dyr og mennesker har den samme evnen til å føle smerte."[1] Vi har også vitenskapelig konsensus om at dyr har de nevrologiske rammeverkene for bevissthet. Faktisk er bevissthet hos dyr listet opp på Wikipedias side om fornektelse, sammen med klimaendringer og evolusjon, på grunn av den utbredte enigheten blant forskere.

Det å innse at dyr har moralsk verdi har betydelige konsekvenser. Denne artikkelen går gjennom hovedgrunnene til at effektive altruister burde bry seg om dyr:

  • Omfang: Det er mange dyr som trenger vår hjelp.

  • Forsømthet: Det er ikke mange som jobber med å hjelpe disse dyrene.

  • Gjennomførbarhet: Vi kan realistisk skape betydelig fremgang i denne saken.

Hvis du finner disse argumentene overbevisende kan du donere penger til organisasjoner som hjelper dyr, slik som de som er anbefalt av Animal Charity Evaluators, følge rådene til 80,000 Hours om hvordan du kan bruke karrieren din til å hjelpe landbruksdyr, bli vegetarianer/veganer eller redusere dit forbruk av dyreprodukter (som er overraskende enkelt!), og bli med i Effective Animal Activism-facebookgruppa.[2]

Omfang
Å se dyr som individer er det første steget til å erkjenne størrelsen på problemet med dyrehold.
Det å erkjenne omfanget av dyrs lidelse starter med å fatte dyrs individuelle evne til å føle — noe som er overraskende vanskelig gitt samfunnets bias mot dem (denne skjevheten blir noen ganger kalt artssjåvinisme). For meg kom denne innsikten gjennom å bli kjent med tre dyr hjemme: Apollo, en seks år gammel labrador/border collie-blanding fra et dyremottak i Texas samt Snow og Dualla, to kyllinger som ble reddet fra en gård med burhøns i California.

For mange gir en-til-en-interaksjoner med dyr masser av bevis på moralsk verdi. Apollo slikker leppene sine og venter ivrig mens jeg ordner frokosten hans. Den enkleste forklaringen på oppførselen hans er at han føler begeistring. Snow lukker øynene sakte og maler når jeg gnir ørene hennes, og det gir mest mening å se dette som nytelse og tilfredshet, mye på samme måte som mennesker opplever disse følelsene.

Dessverre blir det overveldende flertallet av landbruksdyr som Snow og Dualla sperret inne i små rom og nektet muligheten til å utøve sin naturlige adferd. De lider av ubehandlede helseproblemer og mange andre pinsler. Deres opplevelser har blitt kalt "helvete på jord." Hvis du tviler på disse dyrenes lidelse burde du vurdere å se noen av videoene som har blitt filmet med skjult kamera. Hvis du virkelig vil teste medfølelsen, kan du tenke over at vi har nevrovitenskapelig og oppførselsbasert evidens for bevissthet hos fisk, og så se denne brutale undersøkelsen av malle-slakt. Når dyrevernsgrupper tilfeldig velger ut gårder å undersøke, oppdager de alltid forferdelige grusomheter.

Denne lidelsen har et nesten ufattelig omfang. For øyeblikket finnes det rundt 7 milliarder mennesker, men det ble drept mer enn 60 milliarder jordbruksdyr i 2013 (hovedsakelig kyllinger), og i tillegg kommer 38 til 128 milliarder oppdretsfisk drept i 2011 samt 0.97 til 2.7 billioner ville fisk drept hvert år fra 1999 til 2007. Gitt at disse tallene er utdaterte, og at det globale forbruket av dyreprodukter øker, er de nåværende tallene trolig enda større.

Mange er også motstandere av dyrehold i landbruket på grunn av skaden det gjør på miljøet, helse, arbeiderne og verdensøkonomien. Jeg mener at dyrevern er det mest overbevisende argumentet fra et effektivt altruistisk perspektiv, men dette er viktige faktorer å ta i betraktning.

Problemet med dyrs lidelse blir enda viktigere når vi tar med det enorme antallet ville dyr. Det er mellom 10^11 (100 milliarder) og 10^12 landlevende pattedyr og fugler, 10^13 eller fler ville fisk, og over 10^18 insekter. I tillegg til menneskeskapt lidelse må mange av disse dyrene tåle sykdommer, skader, sult, og en lang, smertefull død.

I tillegg, akkurat som det forventede antallet menneskelige etterkommere i fremtiden sannsynligvis langt overstiger det nåværende antallet mennesker, synes det forventede antallet ikke-menneskelige sansende skapninger i fremtiden å være umåtelig stort, spesielt når vi tar hensyn til den mulige utviklingen av digital bevissthet. Hensynet til den fjerne fremtiden er den sterkeste faktoren til fordel for å prioritere dyrevelferd for mange langvarige EAere, slik som meg selv.

Forsømthet
Landbruksdyr utgjør det overveldende flertallet av dyr brukt av mennesker, men får bare en liten brøkdel av dyrevernsrettede donasjoner.
Rundt 97% av veldedige midler i USA går til å hjelpe mennesker. De resterende 3% blir spredd over miljøvern og dyr. Selv av midlene som går til dyr går mindre enn 1% til organisasjoner som jobber for landbruksdyr [3] — på tross av det faktum at landbruksdyr utgjør over 99% av dyrene mennesker bruker. 80,000 Hours estimerer at mellom 10 og 100 millioner dollar blir brukt på å hjelpe de mer enn 100 milliarder dyrene som drepes for mat hvert år.[4]

Evidensen for forsømthet kan delvis forklares med artssjåvinisme: diskriminering mot bestemte individer kun på grunn av deres artstilhørighet, som kommer til syne i hvordan folk mishandler ikke-menneskelige primater, eller bryr seg dypt om hunder, men ignorerer den sørgelige forfatningen til griser i landbruket, som har lignende mentale evner. Sjåvinismen kommer til syne selv i hverdagslig språk, slik som når amerikanere sier "kill two birds with one stone", eller refererer til et ikke-menneskelig dyr som "den". Det finnes noe eksperimentell evidens for at vi tenker på dyr vi spiser som dummere, og har vansker for å utvikle medfølelsen vår når vi finner ut at de er smartere enn vi trodde, selv om vi mener vi burde bry oss mer i slike tilfeller.

Det var faktisk det at jeg innså min egen artssjåvinisme som til slutt ledet meg til å prioritere å kjempe for dyr. Jeg skjønte at jeg kom med irrasjonelle argumenter for å rettferdiggjøre mitt fokus på menneske-rettede intervensjoner. Gitt kostnadseffektiviteten til menneske- og dyreorganisasjoner, måtte jeg ha brydd meg ekstremt lite om et individuelt dyr i forhold til et menneske[5], og som en nevrovitenskapsstudent visste jeg at det ikke var noe vitenskapelig grunnlag for en slik dom.

Gjennomførbarhet
Samfunnsendringer kan skje mye fortere enn vi forventer.
Ved første øyekast virker dyreforkjempernes sak ganske svak. Mye av feltet er fokusert på å promotere vegetariske og veganske dietter. Denne intervensjonen og andre former for samfunnsendring mangler de robuste randomiserte kontrollerte studiene som finnes for andre intervensjoner som effektiv altruisme liker, slik som å distribuere malarianett.

Men det er grunn til å være optimistisk med tanke på vår evne til å skape endring for dyr. Vi har allerede sett betydelig fremgang i dyrebevegelsen, slik som reduksjoner i noen av de verste praksisene og sterk folkelig motstand mot dyrefabrikker ("factory farming"). I USA virker det som antallet dyr som blir slaktet for mat har sunket, eller i det minste stagnert, på tross av en økende menneskelig befolkning. Næringslivets og politikkens endringer til fordel for dyr ser spesielt ut til å enkelt kunne tilskrives aktivisme heller enn andre faktorer.

Fra et kvantitativt perspektiv virker det som donasjonene våre kan gjøre en betydelig forskjell. Nåværende forskning fra Animal Charity Evaluators tyder på at, for eksempel, en donasjon til Animal Equality, en svært effektiv dyrerettighetsorganisasjon, kan ventes å spare 13.2 dyr per dollar fra lidelsene i landbruket gjennom å inspirere folk til å redusere eller eliminere deres forbruk av dyreprodukter. Open Philantropy Project estimerer at kampanjer rettet mot burhøns i næringslivet sparte 120 høner per dollar fra å bli innesperret i små bur. Selv om strålende plantebaserte kjøtt-, melk- og eggprodukter finnes, som noen ganger er umulig å skille fra de dyrebaserte, er mange effektive altruister begeistret over utviklingen av bedre alternativer som gjør det enklere for forbrukerne å spise dyrefritt.

I tillegg til direkte evidens tyder også historisk evidens fra tidligere sosiale bevegelser på at det er mulig å betydelig påvirke tankene og de moralske verdiene til menneskeheten på stor skala. Det er også en overflod av forskning fra sosialpsykologien, markedsføringog andre områder som illustrerer evnen målrettede budskap har til å endre individers holdninger og oppførsel.

Summen av denne evidensen gir oss god grunn til å tro at vi kan skape en kraftig forbedring for dyr

Det virker som dyrebevegelsen, akkurat nå, kanskje kan oppleve en rask take-off, mye på samme måte som tidligere sosiale bevegelser. Det gryende potensialet kan lede til betydelige avkastninger fra marginale bidrag. Rommet for penger, talent og initiativ i dette feltet er enormt, og det er virkelig en spennende tid å bli med i en ny og viktig sosial bevegelse.

Som nevnt tidligere, hvis du synes disse argumentene er overbevisende kan du donere til dyrevernsorganisasjoner slik som de anbefalt av Animal Charity Evaluators, følge rådene til 80,000 Hours om hvordan du kan bruke karrieren til å hjelpe landbruksdyr, bli vegetarianer/veganer eller redusere ditt forbruk av dyreprodukter (som er overraskende enkelt!), og bli med i Effective Animal Activism-facebookgruppa.[2]


Fotnoter

  1. Kontekst: "Selv om 81% av de som svarte sa at dyr og mennesker har samme evne til å føle smerte, mente flertallet at menneskelig lidelse burde ha forrang fremfor dyrs lidelse. Likevel mente 62% at gårdsdyrs velferd burde bedres selv om det finnes menneskelig lidelse."

  2. Merk at begrepet Effective Animal Advocacy er mer populært nå for tiden siden Activism noen ganger tenkes å bare referere til løpesedler, protester og andre former for grasrotarbeid for sosial endring. Begrepet EAA er ment å fange alle som jobber for å hjelpe dyr effektivt.

  3. Merk at dette ekskluderer organisasjoner som hovedsakelig jobber utenfor landbruks-dyrevern, men som bruker noen ressurser på å hjelpe landbruksdyr. Det er veldig vanskelig å få de estimatene av interne budsjettfordelinger som er nødvendige for å inkludere disse programmene i estimatet, men jeg tror det er trygt å si at det fortsatt er en liten minoritet av midlene som går til å beskytte landbruksdyr.

  4. Estimater jeg har sett sier at det sannsynligvis går mindre enn 40 millioner dollar til landbruksdyr-forkjempere, selv om definisjonene er kinkige her, og jeg kjenner ikke til noe offentlig tilgjengelig systematisk estimat.

  5. Det å finne ut akkurat hvor mye du trenger å bry deg om mennesker kontra dyr er veldig utfordrende gitt det store antallet subjektive avgjørelser som er involvert. For eksempel, for å sammenligne reduksjonen i malaria oppnådd av GiveWellstopporganisasjon Against Malaria Foundation og reduksjonen i lidelse hos fabrikklandbruksdyr oppnådd av ACEs topporganisasjon Animal Equality, trenger du å ha meninger om hvor lenge et gjennomsnittlig malariatilfelle varer, hvor ille den lidelsen er sammenlignet med livet på en fabrikk-gård, osv. Sist gang jeg så et raskt overslag over hva dyr/menneske forholdet måtte være for å mene at begge saksområdene var like virkningsfulle, var det rundt 1/10,000. Dog det fortsatt ekskluderte potensielle langsiktige effekter og var et veldig veldig grovt estimat.



Merknad: Animal Charity Evaluators har i den siste tiden blitt kritisert for noen av sine påstander. Noen av tallene de operer med er satt i tvil, men vi mener de generelle argumentene for å fokusere på dyrevelferd står.

https://medium.com/@harrisonnathan/the-actual-number-is-almost-surely-higher-92c908f36517

https://animalcharityevaluators.org/blog/responses-to-common-critiques/


»