Hvilke stortingspartier har best utviklingspolitikk?

Hvem er best på bistand? Hvilket parti skal man stemme på dersom man vil gjøre en størst mulig forskjell i verden? Dette lurte vi i Effektiv Altruisme NTNU på, og denne rapporten er vårt forsøk på å komme med svar.

Vi mener at bistand og fattigdomsbekjempelse er en viktig sak som alle partier og velgere burde prioritere høyt i det kommende valget. Antall fattige i verden har blitt halvert siden 1990, og barnedødeligheten har blitt drastisk redusert. Vi er veldig nære å utrydde polio gjennom iherdig global innsats innen vaksineutbredning, og global gjennomsnittlig forventet levealder har aldri vært høyere. Verden er på rett vei, og bistand har vært en avgjørende faktor i denne utviklingen. Likevel står vi overfor store globale problemstillinger innen fattigdom og helse, og Norge har en viktig rolle i møte med disse utfordringene.

I Norge er vi fem millioner mennesker, men på kloden vår bor nesten én milliard i ekstrem fattigdom, og dette valget  påvirker også deres fremtid. Dessverre ser det ut til at få tenker mye på utviklingspolitikk når de går inn i valglokalene. I alle fall får utviklingspolitikk svært lite oppmerksomhet i valgkampen. For å endre på dette, og sette bistand på agendaen, har vi i Effektiv Altruisme NTNU vurdert de ulike stortingspartienes utviklingspolitikk både i perioden 2013-2017 og, enda viktigere, hva de lover å gjøre i perioden 2017-2021.

For å evaluere partienes bistandspolitikk har vi valgt en rekke kriterier som vi mener er viktige for å drive effektiv bistandspolitikk. Disse drøftes og begrunnes i neste del av denne rapporten. Her er de i prioritert rekkefølge:

  1. Resultatorientering
  2. Større tematisk og/eller geografisk konsentrering av bistand
  3. Foreslått størrelse på bistandsbudsjettet
  4. Flytte tiltak som gjelder klima og flyktninger ut av bistandsbudsjettet
  5. Redusere handelsbarrierer mot flere av verdens lav- og mellominntektsland
  6. Økt fokus på vaksiner
  7. Mer ansvar til Norad og fageksperter
  8. Skille mellom utviklings- og utenriksminister
  9. Generell prioritering av bistand i partiprogrammet
  10. Økt skattefradrag for gaver og donasjoner til frivillige organisasjoner

Målet vårt med denne rapporten er å sette fokus på bistand i valgkampen, og å gjøre det lettere for deg å ta et valg som er best mulig for flest mulig. Andre organisasjoner har også gjort vurderinger av de ulike politiske partienes bistandspolitikk. Disse har inspirert oss og gitt oss lyst til å komme med vår egen vurdering som er basert på de kriteriene vi mener er viktigst for en god utviklingspolitikk.

Vi tar svært gjerne imot tilbakemeldinger og forslag til måter vi kunne gjort denne evalueringen bedre, kriterier vi har utelatt eller politikk vi har oversett og misforstått. Åpenhet om våre metoder og en vilje til å  endre mening er en sentral del av tankegangen i effektiv altruisme. Tilbakemeldinger kan sendes til ntnu@effektivaltruisme.no.

 

Les om vurderingene som ligger bak denne info-grafikken videre i rapporten eller klikk på bildet for å få se det i full størrelse.


Vurderingskriterier og begrunnelse

Resultatorientering
Det kriteriet vi har vektet tyngst er resultatorientering. Enda viktigere enn størrelse på bistandsbudsjettet, er hva budsjettet brukes til. Et budsjett på 1% av brutto nasjonalinntekt (BNI) med dagens tiltak er ikke noe bedre enn et budsjett på 0,5% av BNI der midlene går til dobbelt så effektive tiltak. Og i realiteten er forskjellen på de beste og de dårlige tiltakene langt mer enn togangen - ett tiltak kan gjerne være hundre ganger mer effektivt enn et annet.

Å resultatorientere bistandsmidler handler om å prioritere ressurser til de tiltakene man vet, eller forventer, at har størst effekt på menneskers liv. Dette er kunnskap man får fra forskning og evalueringer av bistandsprosjekter, deriblant fra Norad, Norges eget direktorat for utviklingssamarbeid. Givewell, Center for Global Development, Copenhagen Consensus Center og Aidgrade er eksempler på andre, internasjonale og uavhengige organisasjoner som undersøker hvilke tiltak som bidrar mest til å øke levestandarden for mottakere. Støtte til matproduksjon, gjennom ulike tiltak som skolering, utbedring av vanningssystem eller utdeling av husdyr, er et eksempel på utviklingshjelp som ofte trekkes frem av politikere, men som forskning indikerer at gir dårlige resultater.

Konsentrering av bistand
Norge er en betydelig bistandsaktør internasjonalt tatt vår størrelse i betraktning, men våre ressurser i penger og kompetanse er begrenset slik at det ikke lønner seg å smøre det for tynt. Overdiversifisering gir ikke best resultat, selv om det kan føles rettferdig å gi alle gode saker litt. Vi mener tematisk og/eller geografisk konsentrering av bistand ville føre til en mer effektiv bistand. Med dette mener vi en spissing av norsk bistand til færre områder for å utvikle spisskompetanse på disse, eller på områder vi allerede har en slik kompetanse, slik vi kan gjøre mer nytte for samme mengde ressurser. Dette vil gi generelle stordriftsfordeler, en mer oversiktlig forvaltning og dermed mer kritiske blikk på hva norsk bistand brukes på. Vi tror dette vil fremme de beste prosjektene, og lettere tydeliggjøre hvilke tiltak som er effektive og redusere penger til dårlige prosjekter.

Foreslått størrelse på budsjettet
Et stort budsjett i seg selv er ikke nok for å sikre en god bistandspolitikk. Likevel vil et større budsjett utvide antall tiltak vi kan gjennomføre, og mengden ressurser vi kan vie til hvert enkelt av dem. Gitt at alle andre faktorer er konstante, er en dobling av budsjettet lik en dobling av utrettet effekt.

Flytte klima og flyktninghjelp ut av bistandsbudsjettet
I 2016 gikk 18,4 prosent av det norske bistandsbudsjettet til flyktningutgifter i Norge, og omtrent en tiendedel til energi- og miljøtiltak (deriblant klima og regnskogsatsing). Både flyktningkrisen og klimautfordringene verden står ovenfor er utrolig viktige saker, og Norge burde ha en sentral rolle i disse. Likevel mener vi at disse tiltakene ikke bør regnes som en del av bistandsbudsjettet, og dermed gå på bekostning av direkte utviklingshjelp. Med andre ord: det slår bena under stortingsvedtaket fra desember 2016 om at Norge skal bruke minst 1% av BNI på bistand, når over en fjerdedel av bistandsbudsjettet går til andre formål enn bistand.

Redusere handelsbarrierer mot lav- og mellominntektsland
Globalisering og økt handel har løftet millioner av mennesker ut av fattigdom, men fortsatt er det mange land som ikke får ta del i verdenshandelen. Derfor er ett av FNs bærekraftsmål å doble eksporten fra de minst utviklede landene i verden. FNs konferanse om handel og utvikling kom frem til at verden må jobbe for to ting for å oppnå dette: øke produksjonskapasiteten i landene, og senke handelsbarrierene de møter. De har beregnet at G20-landenes handelsbarrierer stod for over 200 milliarder kroner i tapte eksportinntekter bare i 2016. Dette kan Norge gjøre noe med, blant annet ved å senke sine tollmurer og handelsbarrierer mot flere av verdens lav- og mellominntektsland.

I dag har alle land definert som MUL-land (minst utviklede land), samt 14 andre utvalgte utviklingsland, toll- og kvotefri adgang til det norske markedet for alle varer, mens andre fattige land blir møtt med høye tollsatser. Landene Norge gjør unntak for i dag er imidlertid så fattige at de i liten grad eksporterer varer, og kun omtrent en prosent av norsk import er fra disse landene. «Lavere mellominntektsland» er bedre i stand til å dra nytte av slike markedsmuligheter, og Norge bør derfor redusere tollsatsene sine mot flere utviklingsland og øke grensene for tollfri import.

I den årlige rangeringen Commitment to Development Index får Norge skryt på flere områder for sine bidrag til verdens utvikling, men skårer svært dårlig på handelspolitikk. Det er faktisk bare Japan, Sveits og Sør-Korea som kommer bak Norge på dette feltet. Ikke overraskende er det Norges høye toll på landbruksprodukter og høye subsidier til eget landbruk som trekkes fram som spesielt negativt.

Økt fokus på vaksiner
Som Professor Hans Rosling sa i et av sine kjente TED-foredrag: “(...) it seems you can move much faster if you're healthy first than if you're wealthy first”. Storskala helsetiltak som utviklingshjelp er et av de mest effektive tiltakene man kan gjøre. Dette gjelder spesielt tiltak mot neglisjerte tropiske sykdommer, malaria eller distribusjon av vaksiner. Det siste tiltaket, vaksiner, har vi valgt som kriterium for å gjenspeile dette, og du kan lese mer om effekten av vaksiner her. Imidlertid er vi, og mener alle bør være, nøytrale til hvilke tiltak man støtter, om de har lik effekt. Under dette kriteriet har vi derfor også sett etter andre spesifikke foreslåtte tiltak med tilsvarende effekt.

Mer ansvar til Norad
Norad er en fagetat underlagt Utenriksdepartementet. De forvalter statlige midler for utviklingsformål, men dessverre bare en liten andel av Norges totale bistandsbudsjett. Midlene forvaltes hovedsakelig gjennom norske ideelle  organisasjoner, internasjonale organisasjoner, forskning og næringsstøtte for utviklingsformål.

Norad opptrer partipolitisk uavhengig, og med en sterk posisjon i internasjonal bistand. Etter vår mening bedriver Norad i større grad kritiske selvevalueringer enn de fleste bistandsorganer i Norge. Dessverre er det politikere og andre deler av UD som forvalter majoriteten av bistandsbudsjettet, og ikke Norad. Dette mener vi er uheldig. Det er lite evidens som tyder på at politisk eller ideologisk motivert bistand er effektivt for å redusere fattigdom. Derfor mener vi at Norad burde få en mer sentral rolle i norsk bistand med en stor grad av autonomi, og ansvar for å forvalte en større del av Norges totale bistandsbudsjett.

Skille mellom utviklings- og utenriksminister
Utviklingshjelp, eller mangel på utviklingshjelp, kan i visse tilfeller brukes som et politisk redskap for å fremme nasjonale interesser i utenrikspolitikk. Det er uheldig om Norges nasjonale interesser og sikkerhetspolitiske avveininger forhindrer effektiv utviklingshjelp. Siden utenriks- og utviklingspolitikk ofte har motstridende interesser, og sikkerhetspolitikk og andre deler av utenrikspolitikken står langt høyere på den politiske dagsordenen enn utviklingspolitikk, så nedprioriteres ofte utviklingshjelp.

Dette går ut over verdens fattigste. De siste årene har vi blant annet sett en stor dreining av norsk bistand fra utviklingshjelp i utviklingsland til tiltak i Norge, tilsynelatende uten noen større debatt rundt dette eller mange nok kritiske røster internt i UD. En egen utviklingsminister ville kunne fokusert utelukkende på våre utviklingspolitiske interesser og endret på dette. En artikkel av Øyvind Eggen, seniorrådgiver på Civitas prosjekt om utviklingspolitikk, argumenterer ytterligere for dette, og samsvarer i stor grad med våre meninger.

Prioritering av bistand
Enkelte partier bruker mer taletid og spalteplass på å diskutere bistand enn andre, også i sine partiprogrammer. Når vi vurderer partiene etter dette kriteriet ser vi på hvor stor plass bistands- og utviklingspolitikk har i partiprogrammene, og hvor mye/hvorvidt partiene selv sier de prioriterer bistand. Vi tror dette gir oss en indikasjon på hvor mye politisk kapital de er villige til å bruke for å få igjennom politikken de lover.

Økt skattefradrag ved gaver og donasjoner til frivillige organisasjoner
Skattefradrag ved donasjoner til veldedige formål fungerer som et insentiv for å få folk til å gi mer. I følge SSB stod private bidrag, fra bedrifter og husholdninger, for mer enn halvparten av finansieringen til ideelle og frivillige organisasjoner i 2014. Siden dette gjelder alle frivillige organisasjoner, ikke bare bistandsorganisasjoner, og siden vi er usikre på hvor stor effekt en ytterligere økning av grensen vil ha, kan vi bare anta det vil gi en beskjeden økning av donasjoner.


Resultatene

1. plass: Kristelig Folkeparti

Kristelig folkeparti har fått mange poeng på alle kriteriene unntatt ett. De gjør det spesielt bra når det kommer til å ville ta asyl- og miljøpolitikk ut av bistandsbudsjettet og tematisk og geografisk konsentrering av norsk bistand. De ønsker egen utviklingsminister, og det er tydelig at KrF prioriterer bistand i handlingsprogrammet sitt. Der kommer det også fram at KrF ønsker mer ansvar til Norad, noe som få andre partier nevner (kun Venstre og SV). KrF støtter også økt skattefradrag til donasjoner og gaver til frivillige organisasjoner, og får høyest poeng når det kommer til foreslått størrelse på budsjett. Dette er fordi KrF går inn for en økning av bistandsbudsjettet fra dagens 1% til 1,3%.

Når det kommer til kriteriet om fokus på vaksiner, så blir ikke dette nevnt direkte i programmet. I kommunikasjon med KrFs internasjonale utvalg, deres rådgivende organ innen utenrikspolitikk, ble det nevnt at KrF prioriterer vaksiner og at dette er en viktig sak for dem. Vi synes dette er veldig bra, men tror det hadde sendt en klarere beskjed dersom dette også ble nevnt i programmet.

 

Flinke på

Flytte asyl- og klimapolitikk ut av bistandsbudsjettet

Å prioritere bistand

Konsentrering av norsk bistand

Øke skattefradrag for gaver og donasjoner til frivillige organisasjoner

Egen utviklingsminister

 

Kan bli flinkere på

Tydelig målsetting om innstats innen vaksiner

Redusere handelsbarrierer til lav- og mellominntektsland

 

2. plass: Venstre

Venstre er et av de partiene som markant har forbedret seg innen bistandspolitikk de siste årene. Fra en femteplass ved denne stortingsperioden har det nye partiprogrammet for 2017-2021 gjort at venstre har klatret opp til en annenplass. Denne forbedringen skyldes i stor grad en større prioritering av bistand i det nyeste partiprogrammet og større fokus på resultatorientering. Det nye programmet inneholder også punkter som Venstre ikke har nevnt tidligere, nemlig at de nå ønsker å flytte klima og flyktninger ut av bistandsbudsjettet i tillegg til å ville gi mer ansvar til Norad. Om Norads rolle skriver de at de vil: “styrke Norads rolle som fagetat for norsk bistand, herunder ved å overføre ansvaret til langsiktig bistand fra UD til Norad.”

Områdene Venstre kan gjøre det bedre på er geografisk og områdemessig konsentrering av bistandsbudsjettet og fokus på vaksiner. På de kriteriene får partiet en score som er midt på treet. I tillegg finner vi ingenting om hvorvidt Venstre ønsker å skille mellom utviklings- og utenriksminister eller å øke skattefradrag for gaver og donasjoner til frivillige organisasjoner.

 

Flinke på

Flytte klima- og asylpolitikk ut av biistandsbudsjettet

Mer ansvar til Norad

Resultatorientering

Prioritering av bistand

Kan bli flinkere på

Geografisk og tematisk konsentrering av bistand

Fokus på vaksiner

Størrelse på bistandsbudsjettet

 

 

 

3. plass: Sosialistisk Venstreparti

SV er et av partiene som har sunket en plassering i vår vurdering fra perioden 13-17 til 17-21. Dette er ikke fordi de nå forfekter en verre bistandspolitikk. SV scorer faktisk høyere i kommende periode, men de har forbedret seg i mindre grad enn mange av de andre partiene. Likevel er det flere områder SV utmerker seg på. De ønsker å flytte flyktninghjelp ut av bistandsbudsjettet, de ønsker egen utviklingsminister og de vil gi mer ansvar til Norad. Ser vi på resultatorienteringen ønsker SV seg bort fra “et snevert måle- og telleregime” til et system som ser på “bistandens sammensatte mål”  (partiprogram 2017-2021, s. 102). Det er imidlertid uklart for oss hva dette innebærer, og dermed presterer SV midt på treet på dette kriteriet.

Der politikken til SV halter er på kriteriet om konsentrering av bistand. I april var representantforslaget fra Krf om reform i bistandspolitikken oppe til høring og da stemte SV, som eneste parti, mot punktet om “en sterkere geografisk og volummessig konsentrasjon av bistanden”. I partiprogrammet står det “at landkonsentrasjon i bistanden ikke skal gjelde andre kanaler enn stat-til-stat-bistanden” og videre at “bistanden bør være fleksibel for å kunne brukes der den har størst effekt” (s. 102). Det er et godt poeng at bistanden bør brukes der den er mest effektiv, men vi tror at det til syvende og sist vil gi bedre effekt om man konsentrerer seg om noen utvalgte områder, tematisk og/eller geografisk.

I programmet til SV står det at de vil “bruke utviklingspolitikken også til å ta vare på naturen”  (s. 100). Dette tror vi er uheldig. Vi tror avgjørelser om norsk bistandspolitikk ikke burde tas med andre mål i sikte enn å få den beste bistandspolitikken.

 

Flinke på:

Mer ansvar til Norad

Egen utviklingsminister

Prioritering av bistand i budsjettet

Flytte asylpolitikk ut av bistandsbudsjettet

Dårlige på:

Konsentrering av norsk bistand

Resultatorientering av bistand

 

 

 

 

4. plass: Høyre

Høyres partiprogram for 2017-2021 skilter med lovende løfter om resultatorientert bistand og konsentrering av utviklingspolitikk. Dette kom også tydelig fram i Børge Brendes utenrikspolitiske redegjørelse tidligere i år. Partiet har fokus på vaksiner, helse og å redusere tollmurer. Vi fant ikke noe informasjon om hvorvidt Høyre ønsker at Norad skal forvalte flere midler. Høyre økte skattefradraget for donasjoner til frivillige organisasjoner i forrige stortingsperiode, men de har ikke nevnt at de ønsker det i partiprogrammet for 2017-2021.

Det som trekker partiet ned er en lav prioritering av bistand i partiprogrammene og at de stemte nei ved fastsettelsen av 1 prosent av BNI til bistand som ble votert over i desember i fjor. Likt som FrP mener Høyre at bistand bør revurderes dersom mottakerlandene nekter å ta tilbake flyktninger som har fått avslag for asyl i Norge. Vi mener dette er bekymringsverdig og kan få alvorlige konsekvenser. Som nevnt tidligere tror vi det er viktig å skille asylpolitikk fra bistandspolitikk, og et slikt vedtak kan gjøre bistandspolitikk til et utenrikspolitisk verktøy.

 

Flinke på

Resultatorientering

Konsentrering av norsk bistand

Redusere handelsbarrierer til lav- og mellominntektsland

Økt skattefradrag for gaver og donasjoner til frivillige organisasjoner

Dårlige på

Størrelse på bistandsbudsjettet

Egen utviklingsminister

Flytte asylpolitikk ut av bistandsbudsjettet

Å prioritere bistand

 

 

 

5. plass: Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet gjør det veldig bra på kriteriet om resultatorientering av bistanden. I partiprogrammet for 2017 - 2021 står det at de vil “rette oppmerksomheten mot innretning og effekt av bistanden” og at de vil “stille krav om regelmessig evaluering og dokumentasjon av oppnådde resultater for å sikre kunnskapsbasert bistand”. Dette viser at AP har tatt inn over seg at det er en krevende og vedvarende jobb å sørge for at norsk bistand er mest mulig effektiv. På den andre siden vil de “stille klare og etterprøvbare krav til mottakerne av norsk bistand”, noe vi mener er feil fokus. Vi tror det er uheldig å blande bistandspolitikk sammen med andre politikkområder, selv om disse også er viktige. Avgjørelser om bistand burde gjøres på bakgrunn av hva som er effektiv bistand og ikke andre hensyn.

På punktet om konsentrering av bistand presterer AP midt på treet. I programmet står det:

"Endrede rammebetingelser stiller økte krav til vår evne til å prioritere. Vi vil satse på områder hvor norsk kompetanse, erfaring og teknologi kan komme til nytte for utviklingslandene, som oljeforvaltning, fornybar energi og fiskeri." De langt fra like klare i sin tale som noen av de andre partiene.

 

Flinke på:

Resultatorientering

Egen utviklingsminister

Dårlige på:

Konsentrering av bistand

Prioritering av bistand

Fokus på vaksiner

Redusere handelsbarrierer til lav- og mellominntektsland

 

 

6. plass: Miljøpartiet De Grønne

Et av punktene De Grønne utmerker seg på er at de ønsker å flytte klimatiltak ut av bistandsbudsjettet og innføre en egen klimaprosent. Ifølge Norad gikk 3,6 milliarder av bistandsbudsjettet til energi- og miljøtiltak i 2016. Dette vil forhåpentligvis føre til en tilsvarende økning av pengene som går til de andre områdene som faller under bistandsbudsjettet. På den andre siden vil MDG “integrere hensynet til bærekraftig forvaltning av naturressurser som skog, jord og vann i alle utviklingsstrategier og planer Norge støtter gjennom bistand”. Dette tror vi er uheldig på samme måte som å integrere sikkerhets- eller asylpolitikk i bistandspolitikken, fordi dette kan skape interessekonflikter, og potensielt redusere bistandens effektivitet.

MDG har også veldig klare tale når det gjelder vaksiner. I programmet står det at de vil “øke støtten til vaksinering mot sykdommer som rammer mange i fattige land og til å gjøre medisiner av høy kvalitet tilgjengelige for disse landene.” Dette liker vi veldig godt.

Tidlig i prosessen med vår vurdering av bistandspolitikken til de største norske partiene vurderte vi å ha fokus på bekjempelse av neglisjerte tropesykdommer som et av kriteriene. Vi slo dette fra oss siden det ikke så ut til at noen av partiene hadde noe fokus på det i det hele tatt. På årsmøtet i mai vedtok MDG det nye partiprogrammet for perioden 17-21 og der ble punktet “øke støtten til bekjempelse av neglisjerte tropiske sykdommer” lagt til. Dette får dermed ikke MDG noen poenguttelling for i vår vurdering i år, men det er likevel en svært gledelig utvikling.

 

Flinke på:

Flytte klimapolitikk ut av bistandsbudsjettet

Økt skattefradrag for gaver og donasjoner til frivillige organisasjoner

Vaksiner

Dårlige på:

Konsentrering av norsk bistand

Prioritering av bistand

Redusere handelsbarrierer mot lav- og mellominntektsland

Resultatorientering av bistand

 

 

7. plass: Fremskrittspartiet

Det er spesielt tre punkter FrP gjør det bra på: Konsentrering av norsk bistand, øke skattefradrag til gaver og donasjoner til frivillige organisasjoner og å redusere handelsbarrierer mot flere av verdens lav- og mellominntektsland. Det kommer tydelig fram at FrP mener norsk bistand må endres på, blant annet gjennom større grad av resultatorientering. Et forslag fra FrPs side er å stille strengere krav til frivillige organisasjoners administrasjonskostnader. Å kun fokusere på administrasjonskostnader som mål på effektivitet er misvisende. Når det kommer til bistand legger partiet bemerkelsesverdig mye vekt på næringsliv og markedsøkonomi, og dette er bekymringsverdig dersom det gjør at viktigere områder som helse mister fokus.

Selv om FrPs handlingsprogram for 2017-2021 har fått bedre score enn den for 2013-2017, har FrPs løfter for neste regjeringsperiode betydelige mangler. De ønsker et mindre bistandsbudsjett, ønsker ikke egen utviklingsminister og prioriterer generelt bistands- og utviklingspolitikk lavt. Det mest kritikkverdige er kanskje likevel partiets holdning til bistandsmidler som et verktøy og pressmiddel for å sikre at asylsøkere med avslag blir tatt imot av hjemlandet deres.

 

Flinke på:

Konsentrering av norsk bistand

Redusere handelsbarrierer til lav- og mellominntektsland

Økt skattefradrag for gaver og donasjoner til frivillige organisasjoner

Dårlige på:

Størrelse på bistandsbudsjettet

Flytte asylpolitikk ut av bistandsbudsjettet

Egen utviklingsminister

Prioritering bistand

 

 

8. plass: Senterpartiet (Sp)

De kriteriene Sp gjør det godt på er ønsket om en egen utviklingsminister og konsentrering av norsk bistand. Dessverre er ikke disse nok til gjøre opp for den dårlige vurderingen Sp får på mange andre av kriteriene våre. I partiprogrammet for perioden 17-21 sier Sp at “norsk bistand kan effektiviseres betydelig slik at en større andel av midlene når frem til dem som trenger den – og mindre forsvinner i administrasjon og til drift av organisasjoner eller stater”. Ønsket om høyere effektivitet er godt, men dessverre er dette feil fokus når det kommer til resultatorienteringen av bistand. Det er tross alt ikke hvor stor del av pengene som forsvinner i administrasjonskostnader, men hvor mye godt man gjør med pengene totalt, som er det viktige spørsmålet.

I innledningen til bistandsdelen av partiprogrammet (s. 86) står det “Senterpartiet mener at Norge må målrette og prioritere bistanden og ta lærdom av det som ikke har fungert godt i utviklingspolitikken”. Det er vi helt enige i.

 

Flinke på:

Konsentrering av bistand

Egen utviklingsminister

Økt skattefradrag for gaver og donasjoner til frivillige organisasjoner

Dårlige på:

Prioritering av bistand

Resultatorientering

Redusere handelsbarrierer til lav- og mellominntektsland

Størrelse på bistandsbudsjettet

 

 

Begrensninger og omfang

Vi har lagt ned mye frivillig arbeid i denne rapporten, og er stolte av det vi har produsert. Likevel er det flere begrensninger i hvor generaliserbart resultatet er, og vi ønsker på ingen måte å legge skjul på disse. Tvert imot. Dette er en rapport som dreier seg om neste stortingsperiode, men en stortingsperiode er lang. Derfor vil helt sikkert mange av, om ikke alle, partiene endre sine standpunkter om bistand i løpet av perioden. Slik er det jo faktisk et demokrati skal fungere.

Vi er en frivillig studentorganisasjon som er partipolitisk uavhengige. Våre vurderinger er likevel påvirket av at partiene i ulik grad har vært flinke til å svare på spørsmål fra oss, og i ulik grad prioriterer plass til det i sine programmer og mediestrategier. Derfor har vi ikke alltid klart å få et godt svar på hvordan et parti stiller seg til en spesifikk sak. I slike tilfeller, når vi heller ikke har klart å finne tegn til partiets mening gjennom eksempelvis votering i Stortinget, har vi latt tvilen komme partiet til gode. Videre har vi kun evaluert partier som i dag har representanter innvalgt på Stortinget. Det betyr at vi for eksempel ikke har evaluert Rødt.

I evalueringen har vi ikke inkludert andre politikkområder enn bistand, som f.eks. klimapolitikk, selv om vi mener at også disse er viktige (og kan påvirke effekten av bistand, menneskers livskvalitet, osv.). Dette skyldes at vi har måttet begrense omfanget på dette prosjektet, samt at vi ellers også måtte ha vurdert viktigheten av bistand opp mot viktigheten av å hindre klimaendringer. Slik vi har gjort det nå kan man heller sammenligne partienes politikk på klima og andre områder separat. Vi prøver heller ikke å si at man ikke burde tenke på annet enn bistand når man går til valgurnene i september. Det er imidlertid helt klart et neglisjert område i den politiske debatten både nå før valget og ellers, og et område vi mener fortjener mer oppmerksomhet.

Vi har ikke tatt hensyn til hvor sannsynlig det er at politikk vil gjennomføres, f.eks. om hvorvidt det er sannsynlig at KrF kan få gjennomslag for 1,3% av BNI til bistand. Og selv om vi har fokusert på politikk vedtatt for neste stortingsperiode, har vi i tilfeller med tvil om politikk også støttet oss på tidligere vedtatt eller gjennomført politikk, og stemmegivning i Stortinget.

Som kilder har vi hovedsakelig brukt partienes vedtatte programmer for 2013-2017, og de nye programmene for 2017-2021. Der det ikke ga tilfredsstillende svar på hva partienes standpunkter var, har vi sett på alternative statsbudsjetter, proposisjoner, forslag og  stemmegivning i Stortinget, samt noen uttalelser til media.

Vi vil gjerne takke Øyvind Eggen og Nikolai Hegertun fra Civita, og Annette Wilhelmsen fra Norad som har bistått med verdifull kunnskap om innhenting av data. Fra mars 2017 og utover har vi også vært i direkte kontakt med partiene og fått mye informasjon utover det som er å finne i publikasjoner og på nett. Dette har gjort det mulig å fange opp nyansene i de ulike partienes politikk, samt få en bedre oversikt over de emnene som det ikke står noe direkte om i  partiprogrammene. Det er først og fremst de skriftlige kildene som har lagt grunnlaget for rapporten, og kontakten med partiene har fungert som et supplement til disse kildene.

Dette har vært en lærerik prosess og har gitt oss innblikk i hva som skiller partiene fra hverandre når det kommer til bistand og utvikling. Alle partiene, utenom Høyre som står stille, har fått en bedre score for perioden 2017-2021 enn 2013-2017. Dette er veldig lovende, og det blir spennende å følge med på hvorvidt løfter blir til handling i den kommende stortingsperioden.

 

Effektiv Altruisme

Effektiv Altruisme Norge v/ studentgruppene på NTNU og UiO