Begår du logiske feil når du argumenterer?

Diskusjoner og debatter er verdifulle fordi det er sånn vi løser problemer, sprer kunnskap og oppnår bedre forståelse. Argumenter bør komme fra solide og logiske resonnement, ikke være basert på forutbestemte meninger. Men selv om man argumenterer basert på fakta hjelper det lite dersom man selv velger hvilke fakta som passer best. Ikke hold fast ved meninger av prinsipp, eller fordi du vil ha rett, men fordi du mener at noe er riktig. Hvorvidt du mener at noe er riktig kan endres når nye og bedre argumenter blir presentert. Men da må man være mottakelig for ny informasjon. Dette kan til tider være veldig vanskelig, da det kan være flaut å innrømme at man tar feil, spesielt hvis man har vært veldig bastant i sin argumentasjon. Men å kunne ombestemme seg er viktig for en sunn debatt.

I prosessen av å argumentere for sin sak kan vi mennesker gjøre tankefeil (i.e. logical fallacies). Dette er feil hvor konklusjonen i et argument ikke følger logisk fra resonnementet. Slike feil skjer stadig vekk. Noen av de forskjellige tankefeilene gjør vi uten å være klar over det, men de kan også brukes for å distrahere, irritere eller “vinne” en diskusjon når man vet at ens eget argument ikke holder. I verste fall kan misbruk av tankefeil kvele en ellers god debatt, og det er et problem hvis det står i veien for sannheten ved å skygge over fakta. Hvis man ikke er bevisst på at dette kan misbrukes kan man bli sårbar for manipulasjon. Her er derfor en oversikt over noen av de tankefeilene som vi gjør, som forhåpentligvis kan bidra til bevisstgjøring og forebygging av dårlig argumentasjon og unødvendige diskusjoner.

En av de mest kjente tankefeilene er Stråmannen. I dette tilfellet fremstiller man noens argument feil for å gjøre det lettere å angripe, på samme måte som en stråmann er mindre solid og lettere å slå over ende enn en ordentlig mann. Denne tankefeilen kommer i mange former: Man kan for eksempel ta et nyansert poeng ut av kontekst, ignorere essensiell informasjon eller overdrive motstanderens poeng. Stråmannen kan skje ved et uhell, som når noen misforstår et poeng. Men å svekke et argument ved å misforstå eller feilrepresentere det med vilje, er ikke greit. Donald Trump har tidligere kommet med et utsagn om at “Hillary Clinton ønsker å ta fra dere våpnene deres [USAs befolkning], og hun ønsker å avskaffe the Second Amendment.” Sannheten er at Clinton støtter en rekke sikkerhetstiltak for våpen, som bakgrunnssjekk og å unngå at medlemmer av terroristgrupper skal få kjøpe våpen. Det er ikke dermed sagt at Clinton ønsker å avskaffe the Second Amendment. Stråmannsvar er også mye brukt blant politikere generelt, ved å svare på noe annet enn det som ble spurt om.

Illustrerer stråmenn. Bildet er hentet fra https://bookofbadarguments.com/ - en illustrert bok om logiske tankefeil som anbefales på det varmeste. 

Illustrerer stråmenn. Bildet er hentet fra https://bookofbadarguments.com/ - en illustrert bok om logiske tankefeil som anbefales på det varmeste. 

The Texas Sharpshooter er en type tankefeil hvor argumentet er basert på og bekreftet ved å bruke den samme informasjonen. Navnet kommer av en skytter som først skjøt, for så å male blinken slik at skuddene kom i midten og det så ut som at han var en utmerket skytter. I en diskusjon kan dette overføres til at man velger ut fakta for å passe et gitt argument, eller at man finner et mønster som passer antagelsene. Denne tankefeilen er relatert til konseptet “confirmation bias,” hvor man fokuserer på det som bekrefter det man allerede tenker, og ignorerer alt som utfordrer eller motbeviser dette. Et eksperiment fra universitetet i Stanford utforsket nettopp dette, ved å se på studenter som enten var for eller imot dødsstraff. Et interessant funn var at begge gruppene mente at mesteparten av studier gjort på området støttet deres syn. I eksperimentet skulle studentene lese og evaluere utdrag fra to studier, hvor det ene bekreftet den avskrekkende effekten av dødsstraff og det andre viste det motsatte. Studentene rapporterte blant annet at artikkelen som støttet deres meninger var av mye bedre kvalitet enn den andre, noe de begrunnet i detalj. I tillegg resulterte studien i en polarisering av syn, hvor studentene mente at deres egne meninger var styrket etter å ha lest begge artiklene.

Ad hominem er et slags personangrep. Tankefeilen går ut på at man kritiserer motstanderens personlige egenskaper for å undergrave deres argument. På denne måten blir personen som kom med uttalelsen nødt til å forsvare deres egen karakter i stedet for idéen. Ad hominem er ikke alltid, men ofte en tankefeil. Det eneste tilfellet hvor dette ikke er en tankefeil, er dersom karakteristikken eller handlingen er direkte relatert til poenget. Ad hominem brukes for eksempel i forbindelse med politikk og i media, ved å si at fordi personen har en dårlig egenskap så er også idéene og politikken dårlig. Ad hominem er også relatert til andre tankefeil, som tu quoque, hvor personen har oppført seg på en måte som ikke er konsistent med argumentet, også kalt en hykler. Personens oppførsel er kanskje inkonsistent, men det betyr ikke nødvendigvis at argumentet er feil. Å si at noen ikke er i posisjon til å snakke om hvordan redusere klimautslipp fordi de tar fly i stedet for tog er en logisk feilslutning.

Bandwagon appellerer til popularitet eller det faktum at mange gjør noe for å bekrefte at et utsagn er sant. Det er mange andre faktorer enn sannhet som kan bidra til at noe blir populært og et argument er ikke sant bare fordi mange tror at det er det. Hvis én person kan tro feil, så kan også mange personer tro feil. Utsagn som at “alle gjør det, så må det være bra” holder ikke alene.

Fenomenet bandwagon som illustrert av tegneserien Zits, fra skaperne Jerry Scott og Jim Borgman.

Fenomenet bandwagon som illustrert av tegneserien Zits, fra skaperne Jerry Scott og Jim Borgman.

Appeal to nature oppstår når man argumenterer for at noe er bra, rettferdiggjort eller ideelt fordi noe er naturlig, eller ikke bra fordi det er unaturlig. Fordi mange ting som er naturlige er ansett som bra, kan dette forårsake feil i måten vi tenker på. Naturlighet i seg selv avgjør ikke om noe er bra eller dårlig. Økologisk produksjon har for eksempel blitt mer og mer populært. Noen mener at økologisk mat er bedre fordi det er naturlig, og noen mener til og med at det er sunnere, tryggere og mer klimavennlig. Det økologiske regelverket er basert på at det naturlige er bra for oss. Men det finnes en rekke eksempler på at dette ikke alltid stemmer. Det finnes for eksempel ekstremt giftige og kreftfremkallende naturlige forbindelser, så det blir feil å si at naturlige stoffer generelt er bedre for oss enn kunstige. Å si at noe er bra for oss utelukkende fordi det er naturlig er en tankefeil og dette kan det være greit å være klar over.

En annen relativt vanlig tankefeil er False cause. I dette tilfellet tror man at fordi det finnes en sammenheng mellom variabler, så betyr det at den ene forårsaker den andre. Korrelasjon er et mål på lineær sammenheng. Positiv korrelasjon betyr at hvis en variabel øker så øker den andre og negativ korrelasjon betyr at hvis en variabel øker så reduseres den andre. Kausalitet handler om årsakssammenhengen mellom to variabler, hvor den ene variabelen forårsaker den andre. I figuren under kan man se en sammenheng mellom ost konsumert per innbygger og antall personer kvalt i sitt eget sengetøy i USA. De aller fleste vil nok raskt si at hvor mye ost man spiser ikke påvirker hvorvidt man dør ved å surre seg inn i sitt eget laken, fordi det ikke gir mening. Andre sammenhenger kan for noen være vanskeligere å skille fra kausalitet. Et eksempel er myten om at økningen av antall barn med autisme skyldes MMR-vaksinen, blant annet basert på 12 vaksinerte barn som viste tegn til autisme. Men å si at barn får autisme på grunn av vaksiner ved å se på denne sammenhengen er et klassiskt tilfelle av False cause. En av grunnene til at antall barn med diagnosen autisme har økt er at definisjonen er endret og inkluderer nå flere barn enn før. Det er ikke så rart at man blander korrelasjon og kausalitet. Hjernen vår søker informasjon som støtter det vi allerede tror på. Så hvis noe virker logisk for oss så stiller vi ikke spørsmål i lik grad som hvis noe åpenbart ikke henger sammen. Men ved å fornekte godt dokumentert fakta, som for eksempel at vaksiner ikke forårsaker autisme, kan dette føre til alvorlige konsekvenser.

Viser ost konsumert per inbygger i USA og antall personer kvalt i sitt eget sengetøy i USA. Data er hentet fra det amerikanske landbruksdepartementet og Centers for Disease Control & Prevention, og grafikken er gjort av Tyler Vigen på http://tylervigen.com/spurious-correlations. 

Viser ost konsumert per inbygger i USA og antall personer kvalt i sitt eget sengetøy i USA. Data er hentet fra det amerikanske landbruksdepartementet og Centers for Disease Control & Prevention, og grafikken er gjort av Tyler Vigen på http://tylervigen.com/spurious-correlations

Det kan være lurt å være bevisst på at tankefeil eksisterer. På den måten kan man dirigere diskusjoner i riktig retning. Men ikke vent på at noen skal gjøre logiske feil for å vinne en diskusjon. Da kan det hende at du selv ender opp med å gjøre en tankefeil. En Fallacy fallacy er nemlig en feilslutning hvor du sier at et utsagn i seg selv må være feil fordi argumentet inneholder en tankefeil. En konklusjon eller et poeng kan være riktig selv om argumentasjonen inneholder feil. Å argumentere for at vegetarisk mat må være bra for deg fordi alle andre gjør det vil være logisk feilslutning av typen Bandwagon. Men det betyr ikke at det ikke finnes gode grunner til å spise vegetarisk mat, eller at vegetarisk mat av den grunn er dårlig. Å oppdage tankefeil hos andre er ikke en erstatning til å komme med et motargument. Bruk heller kunnskapen om tankefeil til å bedre kvaliteten på diskusjoner og å informere andre om hvordan konstruere solide og logiske argumenter.